Ny hjemmeside for S/Y Aud!!!
Besøk for www.sy-aud.com for å følge eventyret!
onsdag 9. mars 2011
mandag 8. november 2010
in progress
Hva har skjedd med S/Y Aud?! Er prosjektet lagt på is? Har jeg gått lei hele greia og fått meg fast jobb, kone, barn og bikkje? Neida, S/Y Aud er fremdeles "in progress", men det er flere grunner til at det har vært lite aktivitet på bloggen i det siste. For det første holder jeg i disse dager på å lage ny hjemmeside til S/Y Aud. Adressen vil fremdeles være www.sy-aud.com, men designet vil endres mye. En annen årsak er at det desverre ikke har blitt så mye seiling som jeg hadde håpet på i høst.. Det hektiske A4-livet spiser opp all fritid, desverre. Men jeg ser heldigvis lys i tunellen.
Først en generell oppdatering:
Aud ble i helgen satt på land og står nå trygt i sin krybbe på Fjeldskilen Marina. Jeg har drøyd lengst mulig med å sette henne på land, slik at jeg får sjøsatt skuta tidligst mulig til våren. Jeg skal atter en gang flytte på meg, og turen går tilbake til Bergen by. Jeg må gjennomføre et herlig pliktår i statens tjeneste før jeg om et års tid er en fri mann og kan seile jorden rundt.. Til våren selger jeg huset mitt og får dermed frigjort kapital til ny båt og lommepenger underveis. Hva som skjer med dagens Aud er noe usikkert. Enten selges hun fra Fredrikstad, eller så seiler jeg henne til Bergen rundt påsketider og koser meg med henne neste sommer, før den blir lagt ut for salg til høsten.
Så en langtur-oppdatering:
Avreisedato er fremdeles 15.mai 2012 og turen er fremdeles tenkt å vare 4-5 år. I disse dager og fremover vil jeg begynne å detaljplanlegge hvilke mannskap som vil være med på de ulike etappene, nøyaktig reiserute (hvertfall de første to årene), og i tillegg må jeg begynne å se litt på alt byråkratiet som må ordnes før en slik tur. Jeg blir med andre ord ikke arbeidsledig med det første. En glederlig nyhet er at mine to gode venner, Erik og Lasse skal mønstre på fra start og være med på ubestemt tid. I helgen skal vi på langturseminar med Andreas Holo, det tror jeg kan bli veldig nyttig.
Dette blir siste innlegg fra sy-aud.com under dette designet, neste gang du logger deg inn vil det ha skjedd store forandringer.
Under har jeg lagt ved et kart hvor jeg har plottet inn noen ulike posisjoner fra Nordsjø-krysset i sommer. Som det kommer frem av kartet var vi godt på vei til Shetland før det berømte uværet gav Aud juling og skuta ble tauet til Bergen.. Vi prøver igjen neste sommer!
Enn så lenge, hiv og hoi og en flaske med rom!
Først en generell oppdatering:
Aud ble i helgen satt på land og står nå trygt i sin krybbe på Fjeldskilen Marina. Jeg har drøyd lengst mulig med å sette henne på land, slik at jeg får sjøsatt skuta tidligst mulig til våren. Jeg skal atter en gang flytte på meg, og turen går tilbake til Bergen by. Jeg må gjennomføre et herlig pliktår i statens tjeneste før jeg om et års tid er en fri mann og kan seile jorden rundt.. Til våren selger jeg huset mitt og får dermed frigjort kapital til ny båt og lommepenger underveis. Hva som skjer med dagens Aud er noe usikkert. Enten selges hun fra Fredrikstad, eller så seiler jeg henne til Bergen rundt påsketider og koser meg med henne neste sommer, før den blir lagt ut for salg til høsten.
Så en langtur-oppdatering:
Avreisedato er fremdeles 15.mai 2012 og turen er fremdeles tenkt å vare 4-5 år. I disse dager og fremover vil jeg begynne å detaljplanlegge hvilke mannskap som vil være med på de ulike etappene, nøyaktig reiserute (hvertfall de første to årene), og i tillegg må jeg begynne å se litt på alt byråkratiet som må ordnes før en slik tur. Jeg blir med andre ord ikke arbeidsledig med det første. En glederlig nyhet er at mine to gode venner, Erik og Lasse skal mønstre på fra start og være med på ubestemt tid. I helgen skal vi på langturseminar med Andreas Holo, det tror jeg kan bli veldig nyttig.
Dette blir siste innlegg fra sy-aud.com under dette designet, neste gang du logger deg inn vil det ha skjedd store forandringer.
Under har jeg lagt ved et kart hvor jeg har plottet inn noen ulike posisjoner fra Nordsjø-krysset i sommer. Som det kommer frem av kartet var vi godt på vei til Shetland før det berømte uværet gav Aud juling og skuta ble tauet til Bergen.. Vi prøver igjen neste sommer!
Enn så lenge, hiv og hoi og en flaske med rom!
mandag 26. juli 2010
Hjem til hverdagen
I sterk motsetning til seilasen vi hadde sørover for noen uker siden mot sørlandet opplevde vi nordover fra Kristiansand et blikkstille Skagerak. Det var ingen vind å seile på, havet var stille som Tøyenbadet etter stengetid - påhengeren fikk virkelig gjort nytten sin. Vi gikk for motor igjennom Blinleia, ut ved Lillesand og putret oss oppover. Målet var i utgangspunktet Arendal, men grunnet tidspress valgte vi å seile (d.v.s gå for motor) helt til Langesund hvor Wrightegaarden kunne friste med uteliv og konsert. Kyststrømmen var virkelig sterk utaskjærs og kremvisperen (påhengsmotoren) dyttet oss sakte, men sikkert oppover mot Langesund. Vi var faktisk helt nede i to knops marsjfart før vi bestemte oss for å gå inn ved Jomfruland og seile innsakjærs der vi kunne. Her var strømmen mindre sterk og farten økte betydelig. En lærerik erfaring. Vi ankom Langesund etter ca 22 timers motorseiling fra Kristiansand. Svenskene i Kent skulle spille for norskene i Langesund denne onsdagen, men med en billettpris på nesten 600,- kr(!!) satt vi heller på noe godmusikk på boomblasteren og koste oss i båten før vi hadde en kanonkveld på byen!
Dagen etter forlot Marius oss, han måtte rekke en konsert i Oslo og jobbing i helgen. Dermed var jeg og Ola igjen på Aud - akkurat som i fjor sommer. Torsdag morgen voknet vi opp til kuling i Langesund og værmeldingen sa liten til sterk kuling fra sør-sørøst. Solen skinte og vinden blåste noe inni granskauen. Vi kom oss så vidt ut av langesundet med påhengsmotoren før vi fikk heist seil og satt fart mot gamle gode Freksta`. Etter åtte timer på roret, masse fin seiling og registrert fartsrekord på kartplotteren (11,6 knop!) fortøyde vi Aud for godt for denne ferien. Noen flere turer skal vi alikevel få til før båten skal på land for sesongen..
Under er en film jeg har satt sammen av råmaterialet fra det vi har filmet underveis. Jeg har ikke hatt tid til å redigere den, men klippene er kronologisk fra start til slutt. Hvis dere spoler litt kan dere se bølger i Nordsjøen, festing i Bergen og seiling i Skagerak:
Til alle medvirkende - takk for en kjempe lærerik ferie, jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg av erfaring og trening (rent bortsett fra å nå Shetland=)
mandag 19. juli 2010
Kristiansand - en oppdatering
Status:
Etter ca tre dagers seilas fra Bergen med varierende vær, mye bra seiling og noe slit ankom vi i dag morges Kristiansand til tåke og yr. Vi har ikke stresset nedover, men overnattet en natt til kai, spist hamburger i Haugesund, is på Lista og ellers tatt livet med ro.
Aud har fått kjenne kjøret denne sommeren og det er stadig vekk ting å fikse, slik som seg hør og bør på gamle skuter. Motorfestet til påhengeren er knekt, benkeplatene i cockpiten (som jeg og Ola brukte en evighet på å lage) er fillebiter, og lanternen i masta er kortsluttet. Alt dette fikser vi her i Kristiansand. Nå blir det en natt her med sjenk og tjo og hei, før vi seiler videre nord mot neste destinasjon (foreløpig usikkert hvor).
Tilbake til Nordsjøen:
Jeg føler jeg må tilbake til førsøket på å nå Shetland og forsøke å utdype litt hva som gikk galt der ute i det blå. Kvelden søndag for en uke siden seilte vi inn i et lavtrykk som så ut som satans grotte. Ola avløste meg på roret kl.20.00 og i det han gikk på vakt sa jeg til han; "det vi har forut ser ut som et helvetes uvær.." Og det var det også. Det var meldt liten til stiv kuling i det farvannet vi skulle seile i så vi var forberedt på hard vind, men det som skulle komme de neste timene hadde ingen av oss forutsett. Været bygget seg sakte, men sikkert opp de neste timene og innen midnatt var det mayhem. Vi bestemte oss for å kun seile på stomfokken (det minste seilet) og legge vinden i ryggen og ri stormen av i løpet av natten slik at vi kunne fortsette mot Shetland dagen derpå. Marius gikk på vakt kl. 00.00 - han hadde en rorvakt jeg ikke ville unnet min værste fiende. Bølgende bygget seg opp noe helt sinnsvakt og de høyeste bølgende anslår vi til å ha vært like høye som masten (ca 10 m!!). Vi surfet nordover i en voldsom fart. Kartplotteren registrerte raskeste hastighet på 11,5 knop, men vi tok inn plotteren når det ble så ille at den ikke ville samarbeide, så den virkelige toppfarten får bare gudene vite hva var..
Så til hendelsen som drepte alt håp om å nå Shetland. Jeg gikk på vakt kl. 0400 på natten. Det var selvfølgelig helt umulig å sove i vår lille jolle av en seilbåt når elementene viste styrke, og vi var rimelig utslitt etter nesten to døgn med berg og dalbane. Tidligere på natten bestemte vi oss for å ta på oss overlevelsesdraktene vi fikk låne av Christian Radich i tilfelle noen av oss skulle havne i sjøen. Jeg og Marius satt i cockpiten, jeg til rors og Marius nettopp ferdig med sin rorvakt. Ola lå inne i båten og holdt seg fast. Jeg hadde sittet til rors ca en halvtime da vi surfet ned en bølgedal og jeg ikke klarte å rette opp båten for og få neste bølge i hekken. Bølgen slo inn i båten sidelengs og vi fikk en kraftig oversjø inn i cockpiten. Båten krenget så masten nesten lå i vannet og jeg ble kastet over rorkulten. Vi satt begge sikret fast i båten slik at vi aldri ville bli skyllt på havet. Da jeg kommer til meg selv kikker Ola opp av luka på cockpiten og sier "det gikk vel fint det vel?" "Ja, det virker sånn" svarte jeg. Idet jeg skulle begynne å rette opp båten etter knockouten merket jeg at jeg ikke hadde noen styring. Metallfestet til rorkulten var brukket tvers av og det var helt umulig å få kontroll på båten. Gode råd var dyre og jeg kastet ut det nye drivankeret jeg hadde kjøpt inn til formålet. Det holdt i ca tjue minutter før sjøen revnet hele ankeret (gjett om jeg skal kjefte på forhandleren Maritim i Fredrikstad!). Utover morgentimene roet været seg sakte, men sikkert ned og Ola og Marius gikk i gang med å lage en provisorisk løsning for å få rorkulten opp å gå, mens jeg ryddet i båten som så ut som den var ristet som en milkshake. Da vi etterhvert fikk ordnet en løsning vi kunne styre på ble vi oppkalt på VHF av seismikkbåten som jeg forklarte for to innlegg siden, og resten er historie og øl i Bergen by.
Hadde det ikke vært for at vi var så godt forberedt, med alt av sikkerhetsutstyr og mannskap som sloss til pina tar dem kunne dette gått mye værre. Hadde ikke rorkulten brukket hadde vi sannsynligvis ridd stormen av, nådd Shetland og alt ville vært fryd og gammen. Det var vel det jeg hadde på hjertet om den hendelsen - som jeg i ettertid ikke ville vært foruten. Bedre måte å forberede seg til jordomseiling finnes vel ikke og jeg er mer motivert enn noen gang for å seile rundt ekvator for egen kjøl.
Etter ca tre dagers seilas fra Bergen med varierende vær, mye bra seiling og noe slit ankom vi i dag morges Kristiansand til tåke og yr. Vi har ikke stresset nedover, men overnattet en natt til kai, spist hamburger i Haugesund, is på Lista og ellers tatt livet med ro.
Aud har fått kjenne kjøret denne sommeren og det er stadig vekk ting å fikse, slik som seg hør og bør på gamle skuter. Motorfestet til påhengeren er knekt, benkeplatene i cockpiten (som jeg og Ola brukte en evighet på å lage) er fillebiter, og lanternen i masta er kortsluttet. Alt dette fikser vi her i Kristiansand. Nå blir det en natt her med sjenk og tjo og hei, før vi seiler videre nord mot neste destinasjon (foreløpig usikkert hvor).
Tilbake til Nordsjøen:
Jeg føler jeg må tilbake til førsøket på å nå Shetland og forsøke å utdype litt hva som gikk galt der ute i det blå. Kvelden søndag for en uke siden seilte vi inn i et lavtrykk som så ut som satans grotte. Ola avløste meg på roret kl.20.00 og i det han gikk på vakt sa jeg til han; "det vi har forut ser ut som et helvetes uvær.." Og det var det også. Det var meldt liten til stiv kuling i det farvannet vi skulle seile i så vi var forberedt på hard vind, men det som skulle komme de neste timene hadde ingen av oss forutsett. Været bygget seg sakte, men sikkert opp de neste timene og innen midnatt var det mayhem. Vi bestemte oss for å kun seile på stomfokken (det minste seilet) og legge vinden i ryggen og ri stormen av i løpet av natten slik at vi kunne fortsette mot Shetland dagen derpå. Marius gikk på vakt kl. 00.00 - han hadde en rorvakt jeg ikke ville unnet min værste fiende. Bølgende bygget seg opp noe helt sinnsvakt og de høyeste bølgende anslår vi til å ha vært like høye som masten (ca 10 m!!). Vi surfet nordover i en voldsom fart. Kartplotteren registrerte raskeste hastighet på 11,5 knop, men vi tok inn plotteren når det ble så ille at den ikke ville samarbeide, så den virkelige toppfarten får bare gudene vite hva var..
Så til hendelsen som drepte alt håp om å nå Shetland. Jeg gikk på vakt kl. 0400 på natten. Det var selvfølgelig helt umulig å sove i vår lille jolle av en seilbåt når elementene viste styrke, og vi var rimelig utslitt etter nesten to døgn med berg og dalbane. Tidligere på natten bestemte vi oss for å ta på oss overlevelsesdraktene vi fikk låne av Christian Radich i tilfelle noen av oss skulle havne i sjøen. Jeg og Marius satt i cockpiten, jeg til rors og Marius nettopp ferdig med sin rorvakt. Ola lå inne i båten og holdt seg fast. Jeg hadde sittet til rors ca en halvtime da vi surfet ned en bølgedal og jeg ikke klarte å rette opp båten for og få neste bølge i hekken. Bølgen slo inn i båten sidelengs og vi fikk en kraftig oversjø inn i cockpiten. Båten krenget så masten nesten lå i vannet og jeg ble kastet over rorkulten. Vi satt begge sikret fast i båten slik at vi aldri ville bli skyllt på havet. Da jeg kommer til meg selv kikker Ola opp av luka på cockpiten og sier "det gikk vel fint det vel?" "Ja, det virker sånn" svarte jeg. Idet jeg skulle begynne å rette opp båten etter knockouten merket jeg at jeg ikke hadde noen styring. Metallfestet til rorkulten var brukket tvers av og det var helt umulig å få kontroll på båten. Gode råd var dyre og jeg kastet ut det nye drivankeret jeg hadde kjøpt inn til formålet. Det holdt i ca tjue minutter før sjøen revnet hele ankeret (gjett om jeg skal kjefte på forhandleren Maritim i Fredrikstad!). Utover morgentimene roet været seg sakte, men sikkert ned og Ola og Marius gikk i gang med å lage en provisorisk løsning for å få rorkulten opp å gå, mens jeg ryddet i båten som så ut som den var ristet som en milkshake. Da vi etterhvert fikk ordnet en løsning vi kunne styre på ble vi oppkalt på VHF av seismikkbåten som jeg forklarte for to innlegg siden, og resten er historie og øl i Bergen by.
Hadde det ikke vært for at vi var så godt forberedt, med alt av sikkerhetsutstyr og mannskap som sloss til pina tar dem kunne dette gått mye værre. Hadde ikke rorkulten brukket hadde vi sannsynligvis ridd stormen av, nådd Shetland og alt ville vært fryd og gammen. Det var vel det jeg hadde på hjertet om den hendelsen - som jeg i ettertid ikke ville vært foruten. Bedre måte å forberede seg til jordomseiling finnes vel ikke og jeg er mer motivert enn noen gang for å seile rundt ekvator for egen kjøl.
Her er noen bilder fra den siste tiden med Nordsjø, fest og moro:
Med overlevelsesdrakter - noen timer før rorkulten brakk
Her fikser gutta den brekte rorkulten. Gaffa og stropper fungerer til alt!
Genakerseiling i Nordsjøen................................Herre med briller og bølger
Den første oljeriggen dukker opp............................Ola er konsentrert i grov sjø
Med overlevelsesdrakter - noen timer før rorkulten brakk
Her fikser gutta den brekte rorkulten. Gaffa og stropper fungerer til alt!
The one and only Suvivor man - mannen med ni liv
Vakker solnedgang over Vågen i Bergen..........Drunkento(u)r bader før vi går på byen
God steming!
fredag 16. juli 2010
Tilflukt i Kolbeinsvik
Etter tre flotte dager i Bergen begynner tiden å renne fra oss og vi må peke nesa sørover.
Vi ligger nå i en intim og koselig privatmarina i ly for vær og vind. Her måtte vi søke ly etter 7-8 timer innaskjærsseiling i kuling og regnvær. Vi ligger nå her, gode og mette, og seiler videre igjen så fort det lar seg gjøre. Det er meldt mye ruskevær på frem mot Lindesnes og det kan ta tid å seile nedover. Marius må på jobb neste fredag så det er vår limit for når vi må være hjemme. Eventuelt kan han hoppe på et tog langs sørlandet, så seiler jeg og Ola skuta hjem.
Satser på en ny og lengre oppdatering i neste havn. Skal også få lagt ut noen flere bilder fra det i litt overkant spennende forsøket på å nå Shetland.
Vi ligger nå i en intim og koselig privatmarina i ly for vær og vind. Her måtte vi søke ly etter 7-8 timer innaskjærsseiling i kuling og regnvær. Vi ligger nå her, gode og mette, og seiler videre igjen så fort det lar seg gjøre. Det er meldt mye ruskevær på frem mot Lindesnes og det kan ta tid å seile nedover. Marius må på jobb neste fredag så det er vår limit for når vi må være hjemme. Eventuelt kan han hoppe på et tog langs sørlandet, så seiler jeg og Ola skuta hjem.
Satser på en ny og lengre oppdatering i neste havn. Skal også få lagt ut noen flere bilder fra det i litt overkant spennende forsøket på å nå Shetland.
tirsdag 13. juli 2010
Havarert i Nordsjøen - bare ti timer fra Shetland
Som jeg skrev i forrige innlegg, det måtte bære eller briste. Desverre bristet det.
Vi seilte fra Haugesund ca kl.1400 lørdag ettermiddag. Det første døgnet hadde vi en fantastisk seilas med god fart og godt vær. Da vi var ca 60 nautiske mil fra Shetland, eller nærmere sagt ca ti timer seiling unna møtte vi et lavtrykk som ikke så særlig lovende ut. Vi hadde selvfølgelig lest varslene nøye for de stedene vi skulle seile, men Nordsjøen er et uforutsigbart stykke hav.. Det blåste opp til uvær og vi ble tvunget til å endre kurs nordover. Uværet gav seg ikke og etter en stund fikk vi problemer med roret slik at vi mistet styringen. Etter en nødreparasjon glimrende utført av Marius og Ola ble vi liggende og vente på at været skulle roe seg ned. På mandag morgen roet det seg ned og vi bestemte oss for å returnere til Bergen da vi ikke følte oss trygge på seile med et ustabilt ror. Vinden hadde løyet og noen timer senere ble vi kalt opp på VHF av en seismikkbåt som sa at vi lå i veien for deres målinger av havbunnen. Da vi forklarte om problemet med roret tilbød båten oss et slep med en hjelpebåt som lå stand-by, noe vi takket ja til. Vi ble tauet inn mot land og 12 mil fra kysten overtok redningsselskapet slepet av Aud. Redningsskøyta tauet oss inn i Byfjorden i Bergen hvor vi selv startet motor og putret inn til kai i Vågen.
Nå ligger vi her i Bergen by hvor vi fortsetter ferien. Vi regner med å bli her et par dager før vi seiler sørover igjen. Det er selvfølgelig vemodig at vi aldri nådde Shetland når vi var så nær, men sikkerheten kommer først og nå får vi bare kose oss med kystseilas resten av ferien. Mannskapet har fungert utmerket sammen og vi har taklet alle utfordringene på strak hånd. Det har vært helt utrolig lærerikt å forsøke seg på et havkryss av slikt kaliber.
Bilder fra Haugesund og Nordsjøen legges ut snart!
lørdag 10. juli 2010
Haugesund - Nordsjøen
Det har vært en rolig ferd fra Mandal til Haugesund. Vi gikk for motor store deler av turen og Lindesnes og Jærens rev var blikk stille.
Vi har desverre ikke hatt internettilgang i Haugesund. Nå fikk vi sneket til oss en halvtime i en hotellresepsjon for å lese litt værkart over Nordsjøen. Værkartet melder om lite vind i dag, mye vind i morgen og lite vind igjen på mandag. Det kan bety en strabasiøs ferd over dammen mot Shetland.
Nå er det alvor, Aud skal krysse sitt første hav. Neste blogginnlegg kommer enten fra Shetland, eller fra en by på norskekysten hvis vi må gi opp. Måtte det briste eller bære.
Vi har desverre ikke hatt internettilgang i Haugesund. Nå fikk vi sneket til oss en halvtime i en hotellresepsjon for å lese litt værkart over Nordsjøen. Værkartet melder om lite vind i dag, mye vind i morgen og lite vind igjen på mandag. Det kan bety en strabasiøs ferd over dammen mot Shetland.
Nå er det alvor, Aud skal krysse sitt første hav. Neste blogginnlegg kommer enten fra Shetland, eller fra en by på norskekysten hvis vi må gi opp. Måtte det briste eller bære.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
